Da er ferien over, og hverdagen har begynt igjen. Første uken var rolig, så det ble en myk start, noe som forsåvidt var deilig da temperaturen ofte stanget godt over 30 grader inne på kontoret, hva det var ute i sola tør jeg ikke å tenkte på en gang. Hverdag brukte Linn ca en halvtime av arbeidsdagen sin for å åovertale meg til å bli med på stranda. Vet ikke hva det er med jenter å stranda,men alene kan de ikke dra, selv ikke på en familiestrand. De må ha med seg noen, for å ligge der…og helst skal man bade samtidig også Vel det er jo litt sosialt med det. Man ligger nå der å slikker sol, og detter av og til en tur ned i vannet for å kjøle seg ned. Man sitter å kommenterer alle andre, ikke så rart egentlig for det er mye å se på en strand, alt fra krakilske guttet i åtte års alderen til kommanderende mødre og høylytte fedre–”Anders ikke svøm for langt ut—Anders pass deg for brennmaneten”– Man skulle tro at alt det de er redd for overfører de til barna. Vel vi blir kanskje ikke noe bedre den dagen vi får noen smårollinger.

VI har ihvertfall etter å ha prøvd litt forskjellig funnet en strand på Ågotnes som passer oss bra, nok av plass, greit med parkeringsplasser og fine muligheter for bading, så ditt kommer vi nok til å dra når sola titter frem.
Tilbake til jobb, forrige uke fikk jeg ansvaret for kurskoordineringen en ukes tid, så arbeidsmengden har heldigvis tatt seg opp igjen. Har kommet igang med syklingen til jobb igjen og kommer på jobb morgenfrisk og full av pågangsmot, ihvertfall litt. Det har dessverre ikke blitt mange sykkelturene utenom jobbsyklingen, fikk meg en tur til badeplassen, en tur uten en eneste rett strekning. Det gikk enten opp eller ned, mest opp tror jeg.
For de som fortsatt har ferie, kos dere, for oss andre håper ikke det var alt for hardt å komme på jobb igjen.